onsdag

Om tatoveringen, som lovet!

Det var visst stemning for en liten rapport om tattisen, både fra noen av dere og veldig fra familie og klassekompiser. Dette blir litt på sparket, for jeg har ikke tenkt så mye på hvordan jeg liksom skal bygge det opp, men jeg håper dette funker!

Jeg hadde ideen fremme lenge. Den var ikke manifestet i et design, jeg var ikke sikker på hvordan jeg skulle fortelle det med blekk (hvis du skjønner). Eller ord, for den saks skyld. Men jeg visste hva den skulle representere, og det var svaret på Arne Næss sitt sitat fra forrige innlegg(hvorledes kan min, hva vi kaller for livskvalitet, beholdes eller bli høyere? Og livskvalitet går overhodet ikke på hva man har, men hvordan man føler man er og hvorledes det er; hva er det som gleder oss?)
Hva gleder meg? Hva gir meg livslyst? Hva holder meg igjen her? Hva er det som får tærne mine til å krype sammen, huden min til å nuppe seg og kinnene mine til å rødme?
1

Det er morgengry. Det er kram snø under vintersko med tykke sokker i. Det er munnspill og gitartoner. Det er hjerteskjell på stranden og tang mellom tærne. Det er latteren til vennene mine. Det er smil på gata. Det er jazz om natten. Det er København og det er Oslo. Det er dagene vi tilbrakte i enga, i hengekøya. Det er å plukke blåbær og markjordbær langs veien. Det er når jeg med én gang kan se Orions belte uten å engang lete på nattehimmelen. Det er å skrike av glede, av redsel, av gledesredsel og fryd. Å lage noe selv. Å høre nye, fine ord. Nyvasket sengetøy og nydusjet kropp. Det er fantastiske kyss. Det er trompet og saksofon. Det er alt som føles så godt mot kroppen, som gjør meg varm innvendig, og jeg kunne skrevet i evigheter om det. Det som jeg aldri glemmer, og det som får meg til å smile på bussen.


a
Når alt kommer til alt, så er det det og de jeg har kjærlighet til, og de som har kjærlighet til meg. Det er det som holder meg her, det er det som løfter meg. Så enkelt er det.

Jeg hadde flere ideer på hva jeg ville tatovere for å få det fram, men til slutt endte jeg opp med det enkleste og det jeg synes var det vakreste. Jeg hadde planlagt det lenge, og plutselig fikk jeg høre at Weekday tatoverte gratis lørdag den 12. (og jeg tror nesten det var sjebnen), så da var det gjort. Jeg valgte dessuten å bare fortelle et fåtall om det (og de fikk ikke se motivet, bare vite at jeg skulle blekkes), fordi det var fint og spennende å bare holde det for meg selv. Den er ikke bare der for å minne meg på hvorfor alt er verdt det, men det var også en markering for alt jeg har lært og hvordan jeg har utviklet meg de siste årene.
And all is well.


Dette ble skikkelig pretensiøst og liksomdypt, tror jeg, men det får bare være. Jeg vil forresten takke for alle de flotte kommentarene dere gir, og si hei til nye følgere! Jeg blir helt overveldet. Dere er flotte, dere!

6 kommentarer:

  1. Fin blogg og fin tatovering :)
    Hvorfor valgte du å ta den på innsiden av armen?

    SvarSlett
  2. Takk du, og det glemte jeg å fortelle om!
    1. Det er diskrét og litt hemmelig
    2. Når jeg klemmer folk, får de ekstra kjærlighet (hehehe)
    3. Neste gang jeg tar blodprøve så får vi oss kanskje en god latter før jeg begynner å grine. Neida, haha. Joda.
    Men altså, mest fordi det er en fin plassering, synes jeg!

    SvarSlett
  3. what, gikk jeg glipp av gratis tatovering? :(
    den var veldig fin, jeg liker at den er enkel og plasseringer. og hva er vell bedre enn kjærlighet?

    SvarSlett
  4. ååå kjærlighet! det er nok det fineste som finnes det.
    jeg har "kærlighed" tattovert i nakken, til minne om byen min og alt jeg er glad i.

    SvarSlett