mandag

En rar/fin drøm du har hatt.

For en stund siden hadde jeg en drøm om at de nærmeste venninnene mine døde. Jeg har ikke fortalt noen om den, fordi den både var fryktelig ubehagelig men også fryktelig vakker, særlig fargemessig. Jeg drømte at jeg hadde en siste sjangse til å si farvel til hver enkelt sjel, i et hus ved sjøen. De var alle så vakre, rene og klarere enn noen sinne. Vi gråt, vi snakket og vi holdt hverandre, og til slutt måtte de dra over. De spredte armene, vendte hodet mot himmelen. Et glødende lys spredte seg fra hver enkelts iris, ut og til slutt omfavnet lyset dem og de var borte. De gikk i forskjellig tempo og herlighet, men én satt igjen, i en gammel lenestol. Irisen omfavnet henne ikke, hun stakte ikke ut hendene. Bildet av det som var henne bleknet, blikket ble tomt og det var ingen herlighet. Jeg bøyde meg ned for å klemme henne for siste gang mens hun svinnet hen, men hun var borte.

Jeg vet ikke hva det var med denne drømmen, men den betydde noe. Den var fryktelig vakker å oppleve, og jeg husker alt veldig klart. Men jeg var så fryktelig redd da jeg våknet, redd for at de faktisk hadde forsvunnet fra meg og at den ene ikke hadde kommet seg trygt over, og bare ikke var mer, i noen slags form.
men jeg er glad jeg hadde den.
df

5 kommentarer:

  1. Det høres ut som en drøm som er både fin og ekkel ja. Hater slike drømmer egentlig :/

    Må bare legge til at jeg har forelsket meg helt i bloggen din! :) Nydelig!

    SvarSlett